På vei til internasjonale dager i Bergen

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Av Gerd Bjørhovde, professor ved Universitetet i Tromsø og leder av Kif-komiteen

Nå skal jeg til Bergen for å delta på 7th European Conference on Gender Equality in Higher Education, som går fra 29. til 31. august. Forskning og høyere utdanning er jo i aller høyeste grad en del av og avhengig av internasjonale kontakter og samarbeid, og slike konferanser gir oss gode muligheter til både å styrke eksisterende kontakter og ta initiativ til nye. Kif-komiteen har vært aktiv i så henseende helt siden starten. Kif II startet sin virksomhet i august 2007 med å delta på 5th European Conference on Gender Equality in Higher Education, som foregikk i Berlin, og noen av oss deltok med workshop på nummer 6, i Stockholm i 2009.

Da Linda Rustad og jeg en gang tidlig i vår sendte inn forslag til et Kif-opplegg for en workshop på konferansen, kalte vi den “More autonomy – less equality?” Vi ser at begrepet autonomi, eller selvstyre, settes på dagsordenen i stadig flere land, også i våre nordiske naboland.  Her i Norge er vi vant til å rapportere kontinuerlig, til å kikkes i kortene, om tall og planer, om utviklingstendenser og problemer. I og med at forskning og høyere utdanning i så stor grad er finansiert av det offentlige i vårt land, virker denne formen for oppfølging nærmest som en naturlov for mange av oss.  På denne måten har vi muligheter for å sammenligne oss med andre og glede oss hvis piler peker oppover og utviklingen ser ut til å gå i riktig retning. Ikke minst for oss i Kif-komiteen har dette vært viktig. Det er ikke til å komme forbi at mye av vårt arbeid har basert seg på å se på planer og rapporteringer fra institusjonene.  Slik kan vi rose dem som arbeider målbevisst for å få bedre kjønnsbalanse i tilsettingene og oppildne dem som virker mer lunkne til å bli mer konkurranseorientert.

Men hva skjer der institusjonene er mer selvstyrte, f.eks. slik utviklingen nå går i Sverige, eller der situasjonen har vært slik i lang tid? Er det uproblematisk sett fra et likestillingssynspunkt at stadig flere oppgaver settes ut til den enkelte institusjon? Hva mister man eventuelt ved en slik delegasjon av oppgaver? Og hvordan skal sentralmakta holde oversikt over hva som skjer, og om det eventuelt er i tråd med lover og retningslinjer?  Er det ikke et problem at det vil ta lang tid å hente seg inn igjen hvis utviklingen går i gal retning, og det går lengre tid mellom rapporteringene?

I Norge går man nå over fra årlige styringsdialoger mellom institusjoner og departement til annethvert år. Det er ett ledd i denne utviklingen. Hvordan vil dette slå ut for arbeidet for kjønnsbalanse og rapporteringen om det?

I andre land oppleves denne typen sentralstyring som en vederstyggelighet. Da forslaget til workshopen “More autonomy – less equality?” ble sendt inn til Bergens-arrangørene, tenkte vi at nettopp disse forskjellene bør kunne være et godt utgangspunkt for diskusjon.  For noen dager siden skrev jeg et brev til de andre deltakerne i vår workshop, – en fra Sverige, en fra Tyskland, og en fra Tsjekkia – og redegjorde for opplegget. Workshopen skal orientere om forholdene i hvert land, samt diskutere hvordan vi kan forhindre at likestillingsarbeidet blir svekket.

Det internasjonale perspektivet er i det hele tatt både nødvendig og naturlig for en komité med et mandat som Kif-komiteens.  Slik lærer vi av andre, og slik kan vi eventuelt inspirere andre til å prøve ut noen av våre arbeidsmåter. Samtidig ser vi at det er stor interesse for Kif-komiteen som kontruksjon i andre land. Stadig blir vi bedt om å stille opp og forklare hva Komité for kjønnsbalanse i forskning er for noe, hvordan vi er organisert, hva slags mandat vi har. De spør om den årlige likestillingsprisen som deles ut av Kunnskapsdepartementet etter innstilling fra Kif-komiteen, og de spør om hva slags budsjett vi har. Og vi møter ikke sjelden noen som misunner oss vårt handlingsrom som en slags frispiller mellom departementsnivået og institusjonene.

Jeg synes i det hele tatt det er spennende å være leder for Kif-komiteen og er ofte glad for at vi har en viss autonomi, det må innrømmes. Og nå gleder jeg meg til noen spennende internasjonale dager i Bergen, med rom for ny kunnskap og friske diskusjoner!

Reklamer
Forrige innlegg
Neste innlegg
Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: