LUN-treff i Trondheim

Svandis Benediktsdottir. (Foto: Ragnhild Fjellro)

Svandis Benediktsdottir. (Foto: Ragnhild Fjellro)

Av Svandis Benediktsdottir, likestillingsrådgiver, NTNU

LUN, nettverk for Likestillingsrådgivere ved Universitetene i Norge, har nettopp avholdt sitt møte på NTNU i Trondheim. Møtene går på omgang, og tema bestemmer vi selv. I tillegg til rådgivere og likestillingsansvarlige ved universitetene deltar også representanter fra Kif-komiteen, KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning og Forskningsrådet.

I gamle dager da Norge kun hadde fire universitet, var møtene mer uformelle, med en god kombinasjon av faglig og sosial virksomhet. I dag er vi også flinke til å fordele det faglige og sosiale, mens nettverksmøtene kanskje er blitt mer formelle. Det er i hvert fall et behov for møteleder, noe vi ikke trengte før. Det har alltid vært stort behov for å møtes. Selv om universitetene var ulike, var utfordringer knyttet til kjønn mye de samme. Så nettverksmøtene var skikkelige oppturer og det var befriende å møte kolleger du kunne dele det meste med.

I dag er alle åtte universitetene representert, med Universitetet i Nordland som siste tilskudd på stammen. Møtene er mer formelle, og begynner alltid med runden. Det betyr at alle skal fortelle om siste nytt fra sitt universitet. Siden går vi løs på tema som på dag 1 denne gangen var «Hvordan kapre jentene?», v/universitetslektor Liv Randi Hultgren ved Institutt for marin teknikk, NTNU. Hultgren fortalte om ulike strategier for å kapre studenter til siv.ing-studiene, og hvordan få de til å fortsette som MSc-studenter og derfra bli PhD-studenter, og aller helst få de kvinnelige studentene til å satse på en karriere innen akademia. Som vi vet er ofte de største utfordringene våre å flytte mellom nivå, fra student- til professornivå. Institutt for marin teknikk, et meget mannsdominert fagmiljø, har gjennom iherdig innsats fått omtrent 20 prosent jenteandel på sine studieprogram.  Studentene deres deltar på utdanningsmesser, de besøker skoler i Trondheim og oppfordres i tillegg til å besøke sin gamle skole når de er hjemme. Mange av dem er stolte over sin status som rekrutteringsambassadører for NTNU. I tillegg deltar de på Ålesund Båtfestival, NorShipping campus, Forskningstorget og Researchers´Night.

For å begeistre og motivere ungdomsskoleelever har de Samarbeidsforum Marin som er ansvarlig for Havromsteknologi. De har mentorprogram for kvinnelige studenter, mentorprogram for alle studenter (Maritime Trainee) og instituttet samarbeider med ingeniørhøgskoler om rekruttering av BSc-studenter. I tillegg til alt dette deltar representanter fra instituttet på Jentedagen som arrangeres for hele fakultetet, og de har sin egen Tjuvstart med sosiale arrangementer, motivasjonsdag, og praktiske aktiviteter som sveisekurs, mekkekurs, dreiekurs og ekskursjoner. Denne formidable innsatsen har gitt effekt i form av høyere søkertall, bedre kvalitet på søkere og studenter, og mindre frafall på 1. og 2. årskurs.

Etter dette foredraget fortalte professor Tor Grande oss om «Hvordan kapre de kvinnelige forskerne?»  Grande er tidligere instituttleder ved Institutt for materialteknologi. Et mannsdominert institutt innen fagområdene materialteknologi, uorganisk kjemi, elektrokjemi og metallurgi. Typiske fagområder som tradisjonelt rekrutterer få kvinner.  Grande ble i sin tid som instituttleder tildelt NTNUs likestillingspris. Han klarte å øke andelen kvinner i vitenskapelige stillinger ved instituttet med 200 prosent! Grande store suksess med å rekruttere kvinner til vitenskapelige stillinger innen fag der det er få kvinnelige rekrutter, skyldes i stor grad at han er meget flink til å finne potensielle kvinnelige kandidater som motiveres og oppmuntres til å søke. I tillegg ser Tor Grande likestillingsarbeidet som et viktig lederansvar.

Dag 2 innledet Anne Marit Skarsbø, likestillingsrådgiver ved UiB, med å gi oss kort referat fra 7th European Conference on Gender Equality in Higher Education. Anne Marit har fått meget positive tilbakemeldinger på faglig innhold og gjennomføring av konferansen fra deltakere både nasjonalt og internasjonalt. Erfaringene overføres til Wien/Østerrike som blir neste vertskap for konferansen.

Ellers på dagsorden den dagen var «Hvordan nå frem med budskapet til fakulteter/institutter?» Hvor viktig er det å følge linja, finnes det flere gode muligheter for å nå frem med budskapet om at likestilling skal være en del av den ordinære aktiviteten ved universitetet? Universitetene har forskjellige ordninger, og likestillingsrådigverne må forholde seg til det, men det kan i noen tilfeller være mulig å gå utenfor allfarvei og være mer kreativ for å finne gode løsninger som kan bidra til et mer likestilt universitet. Alt avhengig av hvem du er, hvor du sitter og hvilken leder du har, eller hur?