A fresh policy on gender balance and gendered research

Curt Rice. (Foto: Tom Benjaminsen)

Curt Rice. (Foto: Tom Benjaminsen)

Av Curt Rice, professor ved UiT og leder av Komité for kjønnsbalanse i forskning 2014-2017

Innovation at universities starts among the grass roots. New teaching programs are most often developed at the initiative of those who teach and new research projects usually are triggered by those who do research. This is how the system is set up; it’s the nature of academic freedom. And there’s no doubt that this leads to creative and important developments.

In my work on gender balance and gender equality, however, I have become convinced that changes in these areas must be supported and perhaps even initiated at the top if they are to have any hope of success. This seems to be true in the private sector, too, as suggested in McKinsey’s Women matter reports.

An inspiring example of top-down leadership on gender balance and gender perspectives in research has just been released in Norway, and it shows what kind of influence policy makers can have. The Research Council of Norway has issued its new policy, Gender balance and gender perspectives in research and innovation.

The Director General, Arvid Hallén, clarifies the Research Council’s goals:
With regard to gender balance, we are especially concerned with accelerating the pace at which change is taking place in senior-level academic positions and research management.

Given the current state of affairs, this means that we should have more women professors and more women running research projects, and we should see that change happen faster.

The Research Council has also added a requirement that all grant applications address the potential relevance of sex and gender for the project:
All of our programmes and initiatives must specifically assess what the gender dimension means for their particular knowledge field. If we are to succeed, we must raise the level of expertise among everyone involved.

Examples of gendered perspectives in research are found in increasing abundance, for example at Gendered Innovations and genderSTE. Some examples are described in Your heart and my back: 2 examples of gender-enhanced science and Seatbelts for pregnant crash test dummies. I also presented a new project with this perspective in Gendered innovations: making research better.

The Norwegian report makes it clear that the Research Council has decided to use its position to influence researchers and research institutions in Norway. It will encourage researchers to make plans for gender balance in their research teams as part of the process of submitting an application. It will require researchers to think about gender perspectives and it will train reviewers to be sensitive to these issues.

Through this policy, Norway continues to show leadership on gender issues and it does so for exactly one reason, according to Hallén:
Our aim is to enhance the overall quality of research.

I look forward to following the developments triggered by this policy. But I wonder what you think? Is this a good way to trigger innovation, even if the tradition in universities is to focus on bottom-up initiatives? If this isn’t the way to go, what is a better strategy? I suspect we agree that research and education are the keys to making a better future for society; where do gender balance and gendered research fit in to that program?

This blog originally appeared at curt-rice.com. Follow Curt Rice on Twitter @curtrice.

Advertisements

Ny komité – nye muligheter

Hege Løvbak. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Hege Løvbak. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Av Hege Elisabeth  Løvbak, rådgiver for Kif-komiteen

Vi avsluttet 2013 med å si takk for innsatsen til en gjeng dyktige mennesker som har jobbet hardt og engasjert for kjønnsbalanse i forskning i flere år. Vi starter det nye året – 2014 – med å si velkommen til en ny Kif-komité. En spennende start på året med andre ord, og det er sikkert flere enn meg som er spente på navnene, så her kommer de:

Ny leder for Kif-komitéen er professor Curt Rice fra Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Øvrige medlemmer:
Førsteamanuensis Ingrid Guldvik, Høgskolen i Lillehammer
Professor Tor Grande, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Førsteamanuensis Synnøve Hofseth Almås, Høgskolen i Ålesund
Seniorforsker Elisabeth Ljunggren, Nordlandsforskning (reoppnevning)
Personalsjef Martin Stølevik, SINTEF konsernstab
Divisjonsdirektør Jesper Simonsen, Norges forskningsråd (reoppnevning)
Student Solveig Maria Figenschou, Lektorprogrammet, Universitetet i Oslo

Varamedlemmer:
Førsteamanuensis Monica Fengsrud Brinchmann
Universitetet i Nordland Direktør Arne Bardalen Norsk institutt for skog og landskap
Avdelingsdirektør Hege Torp, Norges forskningsråd
Student Truls Melsbø Årseth, Praktisk-pedagogisk utdanning, Universitetet i Oslo

En representant fra KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning, samt en representant fra Kunnskapsdepartementet, er observatører i komiteen.

Mandatet
Det var nok mange som stusset litt på statssekretær Bjørn Haugstads uttalelse på komiteens avslutningsseminar 4. desember 2013, hvor han løftet fram at et Kif kunne komme til å bli et Mif. Oppnevningsbrevet fra Kunnskapsdepartementet åpner opp for at en endring av mandatet, altså til å inkludere mangfold, kan komme i løpet av komitéperioden. Men enn så lenge er mandatet for denne komiteen uendret.

Mandatet har vært diskutert flere ganger i forbindelse med ny komitéperiode, slik at i arbeidet med rapporten Styrk satsingen ble sektoren spurt om nettopp dette spørsmålet: ”Bør mandatet endres til å inkludere mangfold?”. Svaret var da et rungende nei. Ingenting er som nevnt avgjort, men det er nok en diskusjon som komiteen må ta stilling til om tid og stunder.

Bretter opp arma
Kifs sekretariat er i gang med planleggingen av oppstartsmøte for den nye komiteen og ser fram til å komme i gang med arbeidet sammen med dem. Det er alltid spennende å bli kjent med nye mennesker. Nye øyne og nye hoder som kan være med på å skape nye muligheter for arbeidet med kjønnsbalanse i forskning. Jeg gleder meg rett og slett!

Noen datoer – jeg ramser opp
Sekretariatet blir fra tid til annen spurt om å holde innlegg om Kifs arbeid. I løpet av januar skal jeg holde to presentasjoner, en for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og en på Universitets- og høgskolerådet.

Likestillingsprisen deles ut på Kunnskapsdepartementets kontaktkonferanse den 14. januar, så da er det bare å følge med! Ressursbanken vil selvsagt følge utdelingen og komme med sak om vinneren.

Februar måned starter med kick-off for Forskningsrådets BALANSE program. Det er fortsatt mulig å melde seg på der, og som man kan se av programmet vil vår nye komitéleder holde et innlegg, som medlem av programstyret i BALANSE.

Til sist vil jeg minne om nettverkskonferansen som skal avholdes i Narvik 17-18.mars. Det kan være lurt å melde seg på så fort som mulig, fordi det er vinterfestuke i Narvik samme uke og da vil det være mange spennende aktiviteter i byen. Og ikke minst påtrykk på hotellrom.

Godt nytt år!

PS: Mitt nyttårsforsett er å blogge mer og gi dere mer og bedre oversikt over hva komiteen (og sekretariatet) driver med!

Forskningsrådet: Det trengs ikke mer forskning…!

Jesper Simonsen. (Foto: Forskningsrådet)

Jesper Simonsen. (Foto: Forskningsrådet)

Av Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet, medlem av Kif-komiteen

Forskningsrådet arbeider nå med ny policy for likestilling og kjønnsperspektiv i forskning, eller Policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, som den kanskje kommer til å hete. Policyen vil ta opp viktige tema knyttet til å ta inn kjønnsperspektiver i all forskning, der det er relevant.

Innenfor likestillingsdelen av policyen vil man gå nærmere inn på hvordan kjønnsbetingede yrkesvalg ikke bare skaper mannsdominerte fag, men også nesten rene kvinnefag. Dette er med å sementere det norske kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Men hovedfokus vil fortsatt være tiltak for å bedre kjønnsbalansen i toppstillinger i forskningen. Riktignok gjør Norge (med 21,4 % kvinner på professornivå i 2010) det litt bedre enn Sverige (20,0 %) og Danmark (15,0 %) og EU15 (17,9 % – EUs medlemsland før utvidelsen mot øst), men vi gjør det dårligere enn Sveits (25,9 %), Island (24,2 %) og Finland (22,7 %), samt flere land i Sentral-Europa. Norge har også hatt en relativt sterk, eller la oss si lite svak, vekst fra 2002-2012, med 0,71 prosentenheters vekst i kvinneandel per år, mot 0,43 prosentenheter for EU15. Men med dette tempoet vil likevel ikke Norge oppnå kjønnsbalanse på professornivå før i 2050.

Det er i forbindelse med arbeidet for bedre kjønnsbalanse i toppstillinger at Forskningsrådet kommer med det noe overraskende rådet: Vi trenger ikke mer forskning…, for å handle, vel å merke. Vi vet allerede mye om hvorfor det går så sakte, og vi vet mye om hva som skal til for å øke tempoet i utviklingen fram mot kjønnsbalanse. Når Universitetet i Tromsø har hatt dobbelt så rask økning i kvinneandel på professornivå som de andre universitetene, så viser det at klare målsetninger, konkrete tiltak og aktiv ledelse kan føre til endring. Samme erfaring hadde Forskningsrådet da vi ved andre utlysning av Senter for fremragende forskning, la inn tiltak for å fremme kjønnsbalanse, og dermed økte kvinneandelen blant senterledere fra 0 til 23 %.

Manglende kunnskap er ingen unnskyldning for ikke å handle. Verken i Forskningsrådet eller i institusjonene.

Nå er det likevel behov for mer forskning om kjønnslikestilling i forskningen. Hvorfor velger kvinner aktivt bort akademisk karriere? Hva skal til for å hindre den kraftige kjønnssegregeringen mellom fag? Hvordan kan det åpenbare behovet for økt internasjonalisering kombineres med arbeid for bedre kjønnsbalanse i forskningen?  Hva skal til for at næringslivet blir mer aktivt i å rekruttere kvinner? Dette er viktige spørsmål som opptar forskningsrådene og forskningen i alle de nordiske land. Det er også et område der felles nordisk forskningsinnsats vil kunne gi viktige bidrag.

Kilde for tallene: She Figures 2012, European Commission