Vi har alle litt å lære

Hege Løvbak. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Hege Løvbak. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Av Hege Elisabeth Løvbak, rådgiver for Kif-komiteen

Rett før bunaden skulle på og flaggene skulle heises, kom rapporten Kjønnsbalanse og læringsutbytte. En studie av betydningen av kjønns(u)balanse for masterstudenters opplevelse av læringsutbytte og studiekvalitet. Rapporten er skrevet av forsker Cecilie Thun og professor Øystein Gullvåg Holter fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Kif-komiteen, Norsk studentorganisasjon og Universitetet i Oslo har finansiert studien.

«Læringsmiljø har mye å si for læringsutbytte. Hvis du har et bra miljø, så blir det gøy å studere», sier en av informantene i studien. Forskerne intervjuet masterstudenter på tre ulike fag – spesialpedagogikk, informatikk og statsvitenskap. Studentene uttrykte et tydelig ønske om kjønnsbalansert samarbeid og studiemiljø. Kjønnsblandet studiemiljø ble med andre ord ansett som positivt for deres faglige utbytte! Det er et viktig funn.

Dessverre finner forskerne at det er lite kjønnsperspektiver og refleksjoner rundt kjønn på pensum og ellers i studiet. Kjønnsbalanse bør prioriteres og tematiseres tidlig i studieløpet, for studentene har stort sett ikke valgt kjønnsskjeve linjer ut fra refleksjon om kjønn, men de oppdager kjønnsskjevheten først ved studiestart, noe de stort sett ikke er glade for, sier Thun til Ressursbanken (Les mer i artikkelen på våre nettsider: http://kifinfo.no/nyhet/vis.html?tid=84765). Her har universitetet i Oslo (og andre) litt å lære.

Viktige funn

Attraktive karriereveier i forskning sto det på invitasjonen til workshopen jeg var på i begynnelsen av uka. Kjempespennende tema, og ikke minst er det viktig fra et Kif-perspektiv. Mobilitet som vesentlig del av en forskerkarriere blir trukket fram rett som det er som satsing- og forbedringsområde i norsk forskning, senest i forskningsmeldingen. Og her må vi tørre å snakke om kjønn!

En rekke rapporter har avdekket kjønnsforskjeller på flere områder som virker inn på karriere og mobilitet. Jeg skal trekke fram to rapporter jeg synes er viktige. For det første NIFUs rapport Kvinner og menns karriereløp i norsk forskning. Rapporten avdekker kjønnsforskjeller i internasjonalt samarbeid. Kvinner publiserer mindre enn menn og er i mindre grad medforfattere med kollegaer i andre land (2012:15). Det henger blant annet sammen med grad av internasjonalt samarbeid og forskningsproduktivitet, som også henger sammen med posisjon og tidsbruk, noe jeg kommer tilbake til. Hvorfor er det slik?

Her er det naturlignok ikke et svar som er rett, men jeg skal nevne noen viktige momenter. Kvinner er sjeldnere veiledere for internasjonale forskere og går i så måte glipp av nyttige kontakter. Grunnen til at det er slik kan kanskje spores tilbake til fordommer og stereotypier  mot kvinnelige forskere. Et annet moment er at for mange kvinner utgjør familie og barn en barriere for mobilitet og internasjonalisering, noe som bringer meg over til den andre rapporten jeg vil nevne, AFIs rapport Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren. Slaget om karrieren står utenfor normalarbeidsdagen. Det er ikke uten grunn at begrepet fritidsforskning har vokst fram. Kvinner jobber færre timer enn sine mannlige kollegaer, og her kommer barn inn som en vesentlig faktor for kvinners arbeidstid.

Flere meritterende oppgaver

Flere undersøkelser viser at kvinner fortsatt gjør det meste av arbeidet på hjemmebane, og det meste av omsorgsarbeidet – og det meste av de ikke-meritterende oppgavene på jobb, som det å undervise. Forskerne i AFI-rapporten finner at partnerens arbeidstid har betydning og gir ulike premisser for karriereoppnåelse for mannlige og kvinnelige forskere. Kvinner har partnere som jobber mer enn normalarbeidstiden, mens det motsatte gjelder for deres mannlige kollegaer. Med andre ord har de mindre fritid å forske på. Noe som igjen kan gi færre publiseringer og en lengre vei til toppstillingene.

Den europeiske erklæringen om forskere skisserer opp atferdsregler for rekruttering av forskere i Europa. De anbefaler at institusjonene tar sikte på å tilby arbeidsforhold som gjør det mulig for både mannlige og kvinnelige forskere å kombinere familie og barn med arbeid og karriere (s.11). Videre slår de et slag for å verdsette ikke-meritterende arbeidsoppgaver, som det å undervise. Å innføre et vurderingssystem som inkluderer mer enn bare tellekantene, for eksempel veiledning, mentorvirksomhet og forskningsledelse blir beskrevet. Kanskje bør vi lære litt av de europeiske landene når vi snakker om å gjøre karriereveier i forskning mer attraktive?

Del forskning!

«Det är positivt att ni använder er så mycket av sociala medier» ble sagt om NIKK på dialogmøtet jeg var på i går. Jeg skal prøve å lære litt av dem!

NIKK gjenoppsto tidligere i år i ny drakt og med hovedsete i Göteborg. NIKKs oppdrag er å samle og formidle politikk og praksis, fakta og forskning om likestilling i Norden. De opererer hovedsakelig på nett og er aktive på Facebook (se foto fra møte!) og Twitter. Nå er de på Norden-turné for å snakke med nasjonale aktører på feltet. Hva rører seg på likestillingsfeltet? Hva er behovet og hvordan samarbeide? Det var noen av spørsmålene vi diskuterte.

NIKK sier selv at de er overbevist om at likestillingsarbeid i Norden blir bedre av at vi lærer av hverandre. Delt kunnskap forandrer. Vi har alle litt å dele og lære.

Reklamer

Kif-komiteen møter KUF-komiteen: Høring om ny forskningsmelding

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Av Gerd Bjørhovde, professor ved Universitetet i Tromsø og leder av Kif-komiteen

På mandag (8. april) var jeg sammen med Kif-rådgiver Hege Løvbak i Stortinget, for å delta i høringen om ny forskningsmelding, “Lange linjer – kunnskap gir muligheter”. Kanskje litt lite å reise fra Tromsø til Oslo for et ti minutters “stunt”, med fem minutter til å presentere innspill og fem minutter til å svare på spørsmål fra KUF-komiteens medlemmer? Men vi tenkte at forskningsmeldingen er viktig, Kif-komiteen er opptatt av å påvirke den prosessen som nå pågår, og det kunne vel være på tide med noe mer kontakt med vår lovgivende statsmakt, selv om vi som komité er oppnevnt av og stort sett forholder oss til den utøvende, nemlig (Kunnskaps)departementet?  Det er nemlig første gangen at Kif-komiteen har stilt på en slik høring.

Dessuten vil jeg legge til at vi gjorde dette til et heldags”event”! For her har Stortinget laget et effektivt og til dels ganske imponerende system for å styrke kontakten mellom stortingssystemet/-komiteene og sektoren/berørte parter. Vel verdt å få med seg – rene voksenopplæringen!

Høringen, som gikk i regi av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, begynte kl. 1000 presis, etter at deltakere og interesserte tilhørere var blitt sjekket inn gjennom sikkerhetssystemet. Og det var selvsagt “de store” som åpnet ballet: Første institusjon ut var Norges forskningsråd, som fikk 25 minutter totalt, fulgt av Universitets- og høgskolerådet (UHR), med 20 minutter, og deretter Norges studentorganisasjon (NSO) og Forskerforbundet, som begge hadde et kvarter til rådighet.  Det samme fikk NHO og LO, mens Forskningsinstituttenes fellesarena og Kif, som fulgte etter dem igjen, fikk ti minutter hver. Men alle ble behandlet likt i den forstand at det ikke var satt av mer enn fem minutter til noen presentasjoner. Det var tiden til spørsmål etterpå som varierte. Og det var vel både rett og rimelig?

Etter at Kif hadde vært i ilden fra 1210 til 1220, var det lagt inn en pause, og etter det snurret resten av innspillene enda fortere. De fem landsomfattende fagorganisasjonene Akademikerne, Tekna, Unio, YS og NTL fikk hver fem minutter til presentasjoner, men måtte forholde seg til en samlet spørsmålsrunde. Det samme var opplegget for de mange organisasjonene og virksomhetene som stilte resten av dagen – Abelia, IKT-Norge, Norges rederiforbund, Den norske legeforening, Legemiddelindustriforeningen, (Byggenæringens landsforbund stod deretter på listen, men stilte ikke!), samt NHO Mat og Drikke.

På dette tidspunkt var det på ny en pause, og temaet mat og drikke fikk meg til å innse at jeg faktisk var blitt så sulten at jeg ikke lenger klarte å følge med på rekken av innspill eller argumentasjonen rundt dem (Hege hadde gått til andre gjøremål noe tidligere). Så jeg forlot høringen før dagens siste tre deltakere fikk presentert seg – Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet og Fellesorganisasjonen. Det var kanskje dårlig gjort? Men bortsett fra møtelederen, KUF-komitéleder Marianne Aasen (Ap), saksordfører Tord Lien (Frp) samt komitésekretær Alice Braadland, tror jeg faktisk jeg var en av dem som hørte mest den dagen (for resten av KUF-komitemedlemmene var ganske mye til og fra, det kan ikke stikkes under stol). Men så er jo de sikkert også svært vant til denne formen for kunnskapsinnhenting og utveksling av synspunkter? Jeg derimot syntes dette ble en riktig innholdsrik dag, til dels ganske lærerik også! Det var for eksempel interessant å observere hvordan forskjellige organisasjoner brukte forskjellig strategi: noen var opptatt av å rose meldingen for så å komme med kritikken, mens andre gikk rett på svakhetene og holdt seg helt unna ros. For meg er det ofte like viktig å få med seg det som ikke blir sagt som det som blir sagt.

Jeg la ellers merke til at flere av fagforeningene tok opp spørsmål knyttet til midlertidighetsproblematikk – ikke noe overraskende i det! Dette ble fulgt opp med flere spørsmål rundt det forhold at instituttsektoren ser ut til være så mye bedre enn UH-sektoren til å tilsette i faste stillinger. Dette vil nok komme opp i Stortingets behandling av forskningsmeldingen. Det samme gjaldt pilotprosjektet med de 300 såkalte tenure track eller “innstegsstillingene” som forskningsmeldingen lanserer. Her var skepsisen til å ta og føle på hos flere av høringsdeltakerne – vil ikke dette bare kunne bli en ny form for midlertidighet/postdok-stilling, ble det spurt? Det må ikke skje, ble det sagt flere ganger. I vårt innspill stiller også Kif spørsmål ved om dette prosjektet er gjennomtenkt og sier oss dessuten skuffet over at det ikke ser ut til å være tenkt noen kjønnsbalanse-dimensjon inn her. Hva vil det da kunne komme til å gjøre med arbeidet for bedre kjønnsbalanse i forskningen?

I spørsmålsrunden etter Kif-innlegget ble jeg bl.a. oppfordret til å gi noen konkrete råd og eksempler på hva vi mener virker og tiltak som kan foreslås inn i meldingen. Jeg nevnte da BALANSE-prosjektet og det gode samarbeidet Kif har hatt med Forskningsrådet om dette – her kan det gjerne satses enda mer og større! Og så nevnte jeg noen av de gode eksemplene på strategisk ledelse for bedre kjønnsbalanse i sektoren og som likestillingsprisen til dels kan sies å ha inspirert til.

Er det mulig å oppsummere inntrykkene fra denne høringsdagen i noen få ord? Det er nok riktig at i en høring som dette vil de fleste legge mest vekt på det som mangler, det som er utydelig eller for lite ambisiøst – sånn er det bare. Jeg vil likevel si at det også kom mange positive kommentarer, ikke minst til det langsiktige perspektivet som det nå skal legges på forskningspolitikken. Det var også mange som uttrykte tilfredshet med at koblingen mellom utdanning og forskning så tydelig understrekes i meldingen. Disse positive kommentarene har også Kif sluttet seg til.

Som oppfølging av høringen lager vi derfor nå en spisset og konkretisert versjon av innspillet og sender til KUF-komiteen. Så får vi se hva som skjer videre!

Nå skal det blogges!

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Gerd Bjørhovde. (Foto: Marte Ericsson Ryste)

Av Gerd Bjørhovde, professor ved Universitetet i Tromsø og leder av Kif-komiteen

Helt siden Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning ble opprettet i 2004 har synliggjøring av komiteens arbeid og virkeområde stått høyt på dagsorden. Det gjelder både i forhold til offentligheten generelt og i forhold til forsknings- og utdanningssektoren spesielt. Ressursbanken (nettstedet Ressursbank for likestilling i forskning, oppstart 2005), var en av den første Kif-komiteens viktigste satsinger, og både Kif 2 (2007-2010) og Kif 3 (2010-2013) har fulgt opp denne satsingen. Vi vet at Ressursbankens nyhetsmagasin og nettsider har mange lesere i både inn- og utland. Derfor har vi for eksempel økt innslaget av engelskspråklige nyheter og informasjon. Vi skulle gjerne ha satset enda mer på denne virksomheten, men med et budsjett som har vært uendret siden opprettelsen av Kif-komiteen i 2004, er ikke det helt enkelt.

Dette er noe av bakgrunnen for at Kif-komiteen nå setter i gang med en blogg. Vi håper på denne måten å kunne nå ut til flere, og vi håper på tilbakemeldinger og innlegg fra dere som leser dette.

Kif og sektoren – institusjonsbesøkene

Institusjonsbesøkene har vært en viktig del av Kif-komiteens arbeidsform helt siden starten i 2004. De har gitt muligheter for innsikt i og inngrep med de enkelte institusjonenes planer og ledelsesfilosofi, og vi har også inntrykk av at besøkene våre settes pris på av institusjonene.  Dialogen – den direkte samtalen og utveksling av synspunkter og informasjon over bordet, er ofte mer effektiv enn rundskriv og resultatrapporteringer. Etter hvert har vi også blitt ganske godt kjent innenfor universitets- og høgskolesektoren i Norge. Komiteen er nok mindre kjent i instituttsektoren, siden denne ikke kom med i komiteens mandat før i 2007. I første omgang (Kif 2) fikk forskningsinstituttene bare med én representant, men fra Kif 3 i 2010 har de hatt to. Dette har blant annet ført til at vi har fått mange flere institusjoner å besøke når vi er på reise. Institusjonsbesøkene er en arbeidsform som har visse likheter med NOKUTs oppsøkende virksomhet, siden også Kifs besøk ser ut til å forårsake et noe forhøyet aktivitetsnivå og noen bekymringer i en travel ledelse på de institusjonene vi kommer til. Men vi tror nok at de institusjonelle skuldrene er langt høyere i forbindelse med NOKUT-besøkene.

Fortsatt er det ganske mange høgskoler og institutter som ikke har hatt besøk av Kif-komitéen. Hvis noen av dere lesere har spesielle ønsker eller forslag om besøk, tar vi gjerne imot tips!

Kif-komiteen og kontakten med statsrådene

Kif-komiteen har gjennom sin forholdsvis korte historie hatt en hel liten serie av statsråder å forholde seg til. Kif 1 (2004-2007) ble oppnevnt av statsråd Kristin Clemet (H) i det som da het Utdannings- og forskningsdepartementet. I 2005 ble hun erstattet av Øystein Djupedal (SV), da han ble den rødgrønne regjeringens første kunnskapsminister.  Kif 2 (2007-2010) ble oppnevnt av Djupedal, men i oktober 2007 ble han erstattet av hele to statsråder, Bård Vegar Solhjell og Tora Aasland.  Og forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland ble da “vår” minister. Det var Aasland som i 2010 oppnevnte Kif 3, med funksjonstid ut 2013, med det nye navnet Komité for kjønnsbalanse i forskning.

I mars i år gikk Tora Aasland av som statsråd, og Kristin Halvorsen tok over styringen av hele Kunnskapsdepartementet. Mens kontakten mellom departement og komité de førte årene skjedde i form av sporadiske møter med statsråden og deler av byråkratiet, har vi de siste årene etablert et fast opplegg med ett møte i halvåret. Dette har vært møter der vi har fått være med og bestemme dagsordenen, der temaene har vært alt fra den årlige utlysningen og tildelingen av likestillingsprisen (som ble innført av Øystein Djupedal i 2007), ledelsesutfordringer i sektoren, innspill til forskningsmeldinger, forholdet mellom kjønnsbalanse og kvalitet i forskningen, forslag til og planer om seminarer og konferanser, samt internasjonale spørsmål. Vi har blitt orientert om saker departement og statsråd arbeider med, og har kunnet gi direkte innspill til dem. Vi har følt at vi ble lyttet til, og har av og til fått gjennomslag for våre ideer og forslag. Slik fikk vi i stand det brede samarbeidet om den nordiske konferansen om kvalitetsbegrepet i forhold til kjønn i forskning og vitenskap, (E)quality 2009 – Nordic conference on Gender and Research, som hadde bred representasjon fra alle deler av sektoren.  Et annet eksempel er seminaret ”Kvalitet – Et spørsmål om (s)kjønn?”, som komiteen etter anmodning fra statsråden og som et ledd i Vitenskapsåret 2011, arrangerte i samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo 30. november 2011. Kommende høst samarbeider vi om et nordisk ekspertseminar som Kif har tatt initiativ til og der det blant annet skal legges frem materiale fra en kartlegging av kjønnsbalansen i forskning i de nordiske land.

12. juni hadde komiteen vårt første møte med “vår” nye statsråd. På dagsorden sto denne gang blant annet videreføring av Kif-komiteens ansvar og arbeidsoppgaver. Når virketiden for Kif 3 utløper i desember 2013, håper vi at en ny Kif-komité vil være utnevnt. Vi har all grunn til å tro det, siden både statsråd og byråkrati nå har bekreftet at det satses på videreføring av arbeidet. Og dessuten: Det er fortsatt mye å gjøre før målet om kjønnsbalanse er nådd!